fbpx

Traumeterapi

En stor del av min terapi er basert på teori og metoder som brukes i Sensorimotorisk psykoterapi. Terapien er først og fremst rettet mot reaksjoner etter ulike traumer, men brukes også ved ulike dagsaktuelle utfordringer.

Samtaleterapi alene er ikke en tilstrekkelig behandlingsform ved traumer. Sensorimotorisk psykoterapi fokuserer på reaksjoner og minner som sitter i kroppen, og som uttrykkes i ulike følelser, handlinger og tanker. Traumeminnene befinner seg i nervesystemet og kan påvirkes gjennom et terapeutisk arbeid som rettes mot  kroppsopplevelser, bevegelse, aktivitet i nervesystem, tanker og følelser.

Kjennetegn ved denne terapiformen er

  • Følelsesregulering og stabilisering av kroppslig aktivering gjennom pust og bevegelse.
  • Trening av varhet for tanker, fornemmelser, muskulære spenninger, følelser og signaler fra ditt nervesystem.
  • Trening av varhet for det som skjer i din egen kropp, det som skjer med den du har kontakt med i øyeblikket, og det som skjer imellom dere.
  • Avslutte uferdige traumereaksjoner.
  • Bruk av kroppens iboende evne til heling av traumet.
  • Undervisning om nervesystemets oppbygning og funksjon, og hvordan du skal kunne påvirke det positivt.
  • Bruk av tanker, følelser og kroppslige fornemmelser i et samspill, og på en slik måte at traumereaksjoner forstås og anerkjennes, og at nye reaksjonsmåter innlemmes i ditt repertoar.

 

For mer utfyllende informasjon se videoer om traumer:
https://www.traumebevisst.no/edukasjon/traumeforstaaelse.php

 

Hva er et traume?

Et psykologisk traume er en hendelse som overvelder personen som opplever den. Det kan handle om engangshendelser eller hendelser som gjentas over tid. Eksempler på slike er overfall, seksuelle overgrep, trafikkulykker, krigssituasjoner, alvorlig sykdom, plutselige tap av en nær person o.l. Hvilke hendelser som oppleves som et traume er individuelt.

Et relasjonelt traume er overveldende erfaringer, eller erfaringer som oppleves som farlige, knyttet til en eller flere nære personer. Slike hendelser har størst skadepotensial når de erfares over tid og involverer voksne som har omsorgsansvar for små barn. Barn som vokser opp i et miljø som preges av en eller flere skremmende voksne omsorgspersoner ender som regel opp med ulike traumerelaterte skader.