Sorgterapi

Enkelte greier ikke å slippe sorgen til fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere sterke følelser. De kan bli overveldet og redde og «skrur av» eller kontrollerer følelsene sine gjennom stor aktivitet eller ulike former for rus. Hos andre går ikke  sorgprosessen over og dagliglivet blir styrt av langvarige, sterke og ukontrollerbare følelser. Enkelte har liten eller ingen kontakt med følelsene sine til vanlig, og heller ikke etter viktige tap. Når den naturlige sorgprosessen ikke kommer i gang, kan den føre til kronisk stress og ulike spenninger i kroppen. 

Sorgprosesser er energikrevende. Mange sørgende er uopplagte, trøtte og ukonsentrerte i lang tid. De sover kanskje dårlig om natten, eller sover for mye både dag og natt. Noen er urolige i kroppen og har vansker med å slappe av. Enkelte lar være å oppsøke venner og familie fordi de frykter at de skal bryte ut i gråt eller  “bli for mye” for den andre. 

Vårt samfunn har stort fokus på effektivitet, og har ikke samme forståelsen for langvarige sorgprosesser som det hadde tidligere. For noen tiår siden var det vanlig å gå med sørgebind på armen et helt år. Bindet gjorde sorgen synlig for alle, og ga et signal til omverdenen om at personen var sårbar og burde taes hensyn til.

Nå er sorgprosessen blitt en mer ensom og personlig opplevelse. Ingen andre sørger på samme måte som deg. Kanskje erfarer du at menneskene rundt deg har vansker med å forstå ditt spesielle sorguttrykk, eller din dype og langvarige sorgprosess. Kanskje opplever du at støtten fra de andre opphører for tidlig. Hva med den sorgen som ingen kan se eller forstå, som at du sørger over en tapt barndom eller at du har mistet arbeidsevnen din etter sykdom? Får du den støtten og forståelsen du har behov for i slik sorgprosess? Kanskje har du behov for sorgterapi i en periode?