I dag hører vi ofte ordet traume. Vi leser om begrepet i avisene, vi hører om det i nyhetene, fagfolk snakker om det med stort alvor og naboen og venninna di bruker ordet i dagligdagse samtaler. Begrepet traumer brukes både om en vond hendelse og om ulike tilstander som kan følger etter en slik hendelse. Synes du dette er forvirrende? Lurer du på hva begrepet egentlig betyr og hvorfor det har blitt så viktig i vår tid? Her skal jeg kort gi deg noen forklaringer på det.

Ordet traume eller traumatisk hendelse viser til at noe alvorlig har skjedd, og vi snakker om to hovedtyper av slike hendelser. Den ene kalles utviklingstraumer eller relasjonelle traumer og den andre kalles sjokktraumer. Felles for de som ble utsatt for en traumatisk hendelse er at de ble overveldet av redsel. Overveldelse betyr i denne sammenhengen at sinnet ikke greide å bearbeide eller integrere (ta inn over seg) det som skjedde, noe som førte til at minnet om hendelsen ble splintret i deler. Disse delene ble så lagret som fragmenter utenfor personens bevisste oppmerksomhet.

Dette er forklaringen på hvorfor de fleste som har opplevd alvorlige traumer ikke husker detaljer, bare usammenhengende brokker av hendelsen. Vi sier gjerne at traumatiserte personer ikke har minner, men symptomer. Med få eller ingen minner er det ikke mulig å fortelle en sammenhengende historie om det som skjedde. Dette skaper stor usikkerhet både hos den traumatiserte selv, men også hos den som lytter til den usammenhengende fortellingen. Det er ikke uvanlig at det stilles spørsmål både ved virkelighetsoppfatningen til den som forteller, og til personens omgang med sannheten. Hvorfor skal vi tro på noen som ikke kan fortelle i detaljer om det vedkommende hevder skjedde? Kanskje er du en av de som har fortalt det lille du husker, og ikke blitt trodd? Det er ikke greit. Mange personer som opplevde seksuelle overgrep som barn mangler minner fullstendig. Det samme gjelder en del voldtektsofre, og de ender ofte med å ikke bli trodd i norske rettsprosesser.

Ordet traumatisering eller posttraumatiske reaksjoner brukes om senvirkningene som gradvis kan oppstå i løpet av noen måneder etter en traumatisk hendelse. Reaksjonene kan i første omgang vise seg som søvnvansker, angst, uro, intense følelser eller nummenhet.

Over tid kan de utvikle seg til skvettenhet, sterke og noen ganger uutholdelige kroppslige symptomer i form av muskelspenninger og smerter, selvdestruktive handlinger som selvsabortering eller selvskading, sterk skamfølelse, selvanklager, intense svingende følelser, uforståelige reaksjoner i samvær med andre, atferd som andre opplever som underlig eller støtende og flashbacks i form av lukter, lyder og fragmenterte bilder- og tanker. Reaksjonene kan være mindre dramatiske enn det som er beskrevet, og kan klinge av og forsvinne etter en tid. Det er viktig å være klar over at det finnes store individuelle ulikheter i forekomsten av traumereaksjoner hos ulike mennesker. Et fellestrekk er at reaksjonene er overlevelsesstrategier som blir lært i en uholdbar situasjon.

Om slike senreaksjoner oppstår eller ikke etter en overveldende hendelse bestemmes av om personen opplevde å ha kontroll i situasjonen eller ikke. Det er noe annet å kunne forsvare seg fysisk eller ved å rømme, enn å bli overmannet, satt ut av spill og kanskje bli utsatt for vold eller skader. Hvor alvorlige senreaksjonene blir, avhenger av alder, modenhet og tidlige relasjonelle erfaringer hos den det gjelder. Dersom vedkommende har opplevd en eller flere traumatiske hendelser tidligere i livet, er sjansen større for å utvikle senvirkninger, enn hos en som ikke har slike erfaringer. Støtte fra andre mennesker i form av følelsesregulering og hjelp til å forstå hva som faktisk hendte er viktige beskyttende tiltak mot senreaksjoner.

Posttraumatiske reaksjoner oppstår ikke i tenkehjernen vår, men fra dypet av overlevelseshjernen og fra vårt autonome (ikke viljestyrte) nervesystem. Disse strukturene opererer utenfor vår bevissthet og styrer disse reaksjonene utenfor vår vilje og kontroll. Reaksjonene kan bli alt fra lette til sterkt invalidiserende.

Selv om den traumatiske hendelsen befinner seg i fortiden, stjeler ettervirkningene vår mulighet til å føle oss helt i live i nåtiden. Hjernen, sinnet, fysiologien, endokrinologien og immunologien vår påvirkes, og resultatet blir at traumer endrer måten vi lever livene våre på. Dette bærer bud om et stort alvor og viser hvorfor det er så viktig at vi har kunnskap både om hvordan vi kan forebygge at traumatiske hendelser oppstår og hvordan vi kan behandle ulike traumereaksjonener.

Posttraumatiske reaksjoner kan trigges (aktiveres) i ettertid av noe som minner oss om den traumatiske hendelsen. Dette skjer ubevisst når vi utsettes for lyder, lukter, berøring, ord eller noe annet som minner sinnet vårt om det som skjedde. Minner kan dukke opp i form av tanker, lukter, lyder, fragmenterte bilder, følelser og smerter. Felles for dem er at de er sterke og ute av proporsjon med det som utløste dem. De passer ikke helt til situasjonen, men kommer likevel og vi må forholde oss til dem. Det er en stor utfordring for oss at de kommer fra ubevisste deler av sinnet vårt, fordi det gjør at vi ikke oppfatter at de faktisk tilhører fortiden. De oppleves tvert imot som dagsaktuelle, men likevel uforståelige. For at du skal kunne forholde deg til dette fenomenet på en måte som er hensiktsmessig for deg, trenger du selvinnsikt og kunnskap. Det innbefatter en læreprosess som tar tid.

De fleste av oss treger støtte i denne prosessen. Det er her traumeterapeuten kommer inn i bildet. Vedkommende har spesialkompetanse til å hjelpe deg slik at du kan forstå hva som skjer med deg, og du får hjelp til å påvirke reaksjonene dine. Det vil føre etter en tid føre til en lettere hverdag.

Dersom dette gjelder deg, så ta gjerne kontakt. Jeg har lang erfaring med dette arbeidet og er sertifisert traumeterapeut i en behandlingsmetode som heter Sensorimotorisk psykoterapi. Vi kan sammen finne ut hva du har behov for, og samarbeide om hvordan vi skal møte og endre dine traumereaksjoner.

Sliter du med søvn, uro og anspenthet på grunn av kronisk stress? Det finnes hjelp gjennom enkle metoder. Les denne bloggen og finn ut hvordan.

Hva er stress?

Begrepet stress brukes både om kroppens reaksjoner på utfordringer, og om vår opplevelse av disse reaksjonene. Fysiologiske stressreaksjoner, der nerver blir aktivert og hormoner slippes ut i blodbanen, fører blant annet til spent muskulatur og rask hjerterytme. Blodet føres bort fra huden og mage- tarmsystemet fordi disse delene av kroppen nedprioriteres i akutte situasjoner. De store muskelgruppene våre får tilført ekstra blod for at vi skal kunne arbeide effektivt, flykte fra fare eller forsvare oss. Disse fysiologiske reaksjonene er bra fordi de hjelper oss til å mobilisere nok energi til å stå på når det trengs.

Stressreaksjonene er i seg selv ufarlige, så lenge de går over når utfordringen er håndtert. Blir de derimot stående over tid kaller vi det kronisk stress, og den tilstanden kan i det lange løp bety trøbbel både for kroppen og psyken vår. Forskning har vist at kronisk stress kan føre til energiløshet, nedsatt trivsel, søvnproblemer, fordøyelsesplager, økt blodtrykk, nedsatt hukommelse, endret humør og til alvorlige sykdommer som diabetes 2., depresjon, infeksjoner, astma, hjertesykdom og utbrenthet.

Hvordan oppleves kronisk stress?

Du har kanskje erfart at hjertet ditt har banket fort og hardt over tid, uten at du har greid å roe det ned? Kroppen din har gjerne vært gira med forhøyet puls, generell uro, konsentrasjonsvansker eller dårlig hukommelse. Har du opplevd at fingrene og føttene dine har vært kalde og klamme samtidig som kroppen din har vekslet mellom å være for varm eller for kald? Snakker eller beveger du deg raskt og blir du lett irritabel eller sint? Du har kanskje en urolig eller oppblåst mage, og vekselvis for fast eller for løs avføring. Har du søvnproblemer som viser seg ved at du ligger lenge før du sovner, eller våkner du om natten og har vansker med å falle i søvn igjen? Grubler du eller fanges du av tankespinn? Kanskje er du engstelig når du er sammen med andre mennesker, og har lett for å isolere deg? Dersom du kjenner deg igjen i noen av disse beskrivelsene er det grunn til å vurdere om du er kronisk stresset.

Hva kan gjøres for å redusere kronisk stress?

Det kan være mange grunner til at du er stresset, og tiltakene for å redusere stresset bør rettes mot årsakene til at det oppsto. Uavhengig av årsakene kan de fysiologiske reaksjonene, som gjør kroppen din unødig og langvarig aktivert, reguleres ned. Veien til slik nedregulering går via nervesystemet ditt. Det består grovt sagt av to deler, en som er viljestyrt, og en som ikke er det. Du kan for eksempel bestemme deg for å bevege hånden din, men du kan ikke bestemme at hjertet ditt skal slutte å slå. Den ikke – viljestyrte delen kalles «det autonome nervesystemet». Det styres av tolv ulike nerver som har opphav i hjernen din. Alle nervene er viktige, men i denne sammenhengen er det en som er viktigere enn de andre.

Du har kanskje hørt om Vagusnerven? Den påvirker dine indre organ, som lunger og hjertet, på en slik måte at du blir roligere, puster dypere, blir mer avslappet og sover godt. Den styrer også fordøyelsen din. Søker du på YouTube vil du finne store mengder med informasjon om hvor viktig nerven er for ditt velbefinnende, og hva du kan gjøre for å stimulere den. Vagusnerven har blitt en stor kjendis på verdensscenen.

Vi kan regulere ned det kroniske stresset på flere måter. Eksempler er styrt pust, sang og strupelyder, bruk av lyd og musikk, rugging og rytmisk bevegelse, hudberøring, tapping, avspenningsøvelser, trygt sosialt samspill og kunnskap om hvordan og hvorfor kroppen din reagerer som den gjør. Jeg er trent til å veilede slike prosesser og vil gjerne være din hjelper. Du vil bli kjent med ditt eget nervesystem, dine stressrelaterte tanke- og reaksjonsmønstre, og du vil lære hvordan du kan påvirke reaksjonene dine slik at du får gode dager uten stressplager og netter uten søvnproblem.

Konklusjon

Der er mulig å kontrollere kronisk stress og dermed få bedre søvn gjennom direkte påvirkning av nervesystemet. Det gjøres ved hjelp av faktakunnskap, kjennskap til ditt eget reaksjonsmønster og enkle metoder som pust, bevegelse, lyd og berøring.

Jeg kan hjelpe deg med å takle dine utfordringer.

Jeg er utdannet psykoterapeut. Min terapeututdanning er forankret i gestaltteori- og praksis og i sensorimotorisk psykoterapi. Enten det er stress du opplever eller andre former for utfordringer, så har jeg kompetansen til å hjelpe deg.

Blir du stresset, urolig og usikker når du skal ta valg? Utsetter du valgene, eller unngår du å ta dem? Er noen valg så utfordrende for deg at du har behov for støtte, råd og veiledning i prosessen? Er du usikker på hvor du kan henvende deg for å få slik hjelp? Da kan denne bloggen være verd å lese. 

For noen mennesker er det å ta store eller små valg ukomplisert, mens andre blir usikre og stresset av valgprosessen. Valg kan være personlige på en slik måte at de kun påvirker deg selv og ditt eget liv. Når valgene du skal ta berører partneren din, familien, slekta eller vennene dine, på måter som de ikke ønsker, blir de utfordrende på en annen måte. Noen mennesker har dårlig kontakt med sine egne behov og er avhengige av at andre forteller dem hva de skal gjøre. Disse får det ekstra vanskelig den dagen de står alene med viktige valg.

Vanskelige valg kan føre til frustrasjon, usikkerhet, redsel og noen ganger angst. Den kan bli så sterk at den hindrer personen i å velge, og føre til at en situasjon som burde blitt endret forblir uforandret. I verste fall kan det resultere i depresjon. Angst drar gjerne med seg uro, rastløshet, søvnvansker og utmattelse. En fellesbetegnelse på dette er stress. Det er tungt å være stresset over tid. Da kan det være best å søke profesjonell hjelp før alle kreftene er brukt opp. Er du en som trenger slik hjelp?

Mange av dem som oppsøker meg som terapeut, strever med å ta valg. De kan være usikre på om de skal bryte opp eller bli værende i en vanskelig venne- eller familierelasjon, gå eller bli i et parforhold, velge utdannelse eller å flytte. Noen strever med å bytte jobb eller yrke, tidligpensjoneres, fortelle en familiehemmelighet, avsløre en løgn, eller å stå fram med sin angst, sykdom eller seksuelle legning.

En liten hverdagshistorie om å ta valg

Noen valg er mer sjarmerende enn alvorlige, slik som valget mitt barnebarn står overfor her:

«Farmor, jeg har så lyst til å bli brannmann når jeg blir stor!» Mitt lille barnebarn på fem år strålte.

«Det er mange i barnehagen min som skal bli brannmann, skjønner du!

Men… …..jeg er ikke helt sikker enda, altså – for det er noe annet jeg også har så lyst å bli.» «Hva er det da?», spurte jeg og var fryktelig nysgjerrig.

«Jeg har så lyst å bli prinsesse!»

Hun så på meg med tindrende øyne. Hele kroppen var spent. «Jeg klarer bare ikke å velge enda, farmor. Jeg må vente litt før jeg bestemmer meg».

Jeg ble både overrasket og lattermild og min første impuls var å realitetsorientere henne om prinsessedrømmen, men så ble jeg oppmerksom på ansiktsuttrykket. Det var alvorlig, åpent og avventende. Hun mente virkelig dette, og hun ventet på min reaksjon.

«Så utrolig spennende muligheter du har!» svarte jeg.

Hun smilte, løp på raske bein mot ytterdøren og forsvant ut til naboungene for å leke. Hele kroppen hennes signaliserte trygget. Hun var overbevist om at dette er noe hun kan bestemme selv – bare hun får mer tid.

Ikke alle valg ordner seg selv med tiden, slik som valget i denne historien. Noen ganger er det lurt å oppsøke profesjonell hjelp.

Hvordan jeg kan hjelpe deg

Jeg kan støtte deg i prosessen, veilede deg når du står fast, og gi deg råd til veien videre etter at valget er tatt. Jeg har en «verktøykasse» med arbeidsmetoder som jeg kan bruke i prosessen. Jeg vil lytte til deg, hjelpe deg å sortere tankene dine, gi deg hjelp til å se det du ikke ser, stille deg spørsmål som får fram flere sider ved saken, og utfordre og støtte deg slik at du våger å tenke nytt eller å handle.

Jeg vil bidra med min faglige og praktiske kompetanse slik at du får den hjelpen du trenger til å velge, gjennomføre det du har bestemt, og stå i konsekvensene av valget ditt i ettertid.

Konklusjon:

Det kan være vanskelig å ta valg. Den gode nyheten er at du ikke trenger å gjøre det alene. Søker du støtte, råd og veiledning blir du kvitt stresset, får frigjort tid og krefter og får målrettet hjelp til å finne løsninger på utfordringene dine.

Terapi & Veiledning Vest as
Personvern Oversikt

Terapi & Veiledning Vest as eies og drives av Gestaltterapeut Merete Oddny Karlsen.

Org.nr. 920 677 320. Hun er ansvarlig for innsamling, behandling og lagring av virksomhetens personopplysninger.

Denne erklæringen gir deg informasjon om hvordan virksomheten håndterer personopplysninger. Informasjonen om deg lagres på sikre servere bak sikre passord. All håndtering av personopplysninger skjer i henhold til kravene i Lov om behandling av personopplysninger (2018), Lov om helsepersonell (2001) og Norsk Gestaltterapeut Forenings vedtekter og etiske prinsipper.

Hva er personopplysninger

  • Navn, fødselsdato og kontaktinformasjon
  • Nødvendig informasjon om rammene rundt det avtalte forholdet
  • Tidspunkt for avtaleinngåelser og signatur
  • Eventuelle samtykker
  • Tidspunkt for konsultasjoner
  • Angivelse om hvorfor klinten søker terapi
  • Beskrivelser av fenomener og behandling i den terapeutiske prosessen
  • Nedtegnelser av informasjon fra klienten

Om journalføring

Merete Oddny Karlsen er i henhold til Lov om helsepersonell (2001) pålagt å føre journal for alle klienter. En journal er en samling registrerte opplysninger om klienten i forbindelse med at han/hun søker helsehjelp. Journalen skal kun inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til den enkelte. Personopplysningene som er nevnt i avsnittet over er eksempel på slike opplysninger.

Oppbevaring av personopplysninger

Virksomheten har plikt til å hindre at uvedkommende får innsyn i journalen, og hindre utilsiktet endring, sletting eller utlevering av informasjon til andre. Journaler skal oppbevares elektronisk. Dine personopplysninger lagres på Syse Data sine servere. De lagres også på journalprogrammet EasyPractice.net. Eventuelle videomøter mellom deg og terapeuten organiseres via det samme journalprogrammet. Skriving og utsendelse av faktura foregår også der. Alle personopplysninger er lagret bak krypterte linjer med sikre passord som krypteres i databasen.

Sletting av personopplysninger

Personopplysninger skal ikke oppbevares lenger enn nødvendig. Det kan bety at opplysningene slettes ved avsluttet terapi, og senest 6 måneder etter. Lovbestemte regler, som for eksempel oppbevaring for regnskapsmessige forhold og andre rettslige forpliktelser kan gjøre det nødvendig å lagre personopplysninger i lengre tid. Lengre lagringstid kan også være nødvendig for å ivareta virksomhetens interesser, som å gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav.

Klientens rettigheter

Som bruker av våre tjenester skal du ha informasjon om:

  • At det skrives en journal, hvordan og hvor lenge den oppbevares, at du har innsynsrett, rett på kopi og muligheter til å rette eller slette innhold. Utgangspunktet er at du har råderett over informasjon om seg selv. Dette reguleres i Lov om pasientrettigheter§ 5-1.
  • At du kan trekke tilbake samtykke til behandlingsaktiviteter som er basert på samtykke, og at avtaleforholdet kan avsluttes når det måtte passe deg.
  • At du skal føle deg sikker på at terapeuten holder alle avtaler hun har inngått med deg.
  • At Terapi & Veiledning Vest as overholder de rettslige forpliktelsene som virksomheten er pålagt.
  • At du har klagerett. Dersom du mener at virksomhetens behandling av personopplysningene dine er i strid med relevante personvernbestemmelser har du rett til å klage direkte til Terapi & Veiledning Vest as, Datatilsynet eller annen relevant helsemyndighet.

Overføring av personopplysninger

Virksomheten kan utlevere personopplysninger til databehandlere som utfører tjenester for virksomheten. Databehandlerne vil kun bruke personopplysningene til det formålet de ble samlet inn for, og for å utføre tjenester for virksomheten.

Utlevering av personopplysninger til myndighetene forekommer kun i henhold til lov og gjeldende regelverk. Annen utlevering skjer kun etter skriftlig instruks og samtykke fra deg.

Virksomheten bruker følgende databehandlere

EasyPractice for kryptert kommunikasjon, journalføring, videokonsultasjoner og fakturering.

Paradis Regnskap AS for økonomi og regnskap

Vipps Bedrift for betaling av tjenester

Helleweb for utvikling og drift av nettsiden

Ansvarlig:

Nettnor Media AS
e-post truls@nettnormedia.no
https://www.nettnormedia.no

Om informasjonskapsler

Når du besøker www.terapivest.no lagres det informasjon om besøket i Cookies, også kalt informasjonskapsler. Dette er en liten tekstfil som lagres på din harddisk. Den kan ikke benyttes til å identifisere deg, kun enheten du benytter.

Informasjonskapslene inneholder blant annet informasjon om hvilke sider du besøker, tidspunkt, versjon av nettleser m.m. dette gjøres i markedsføringsøyemed for å gi deg en bedre brukeropplevelse. Informasjonen kan si oss noe om hvilke sider av nettsiden som blir mest besøkt. Slik informasjon kan gi oss hjelpe til å tilpasse nettsiden til det du som bruker søker. Informasjonen behandles kun av Helleweb og gis ikke videre til tredjepart.

I nettleserens innstillinger kan du selv velge å akseptere eller avvise Cookies. De fleste nettlesere aksepterer Cookies automatisk. Når du bruker virksomhetens nettsider samtykker du i at Cookies lagres i din nettleser. Det er ikke noe problem å skru av Cookies i nettleseren din og likevel bruke sidene. Da kan det imidlertid være noe begrenset funksjonalitet.

Du kan lese mer om Cookies på følgende lenke: http://www.youronlinechoices.com/nor

Google Analytics

I henhold til Googles egne retningslinjer samles det ikke inn personlige opplysninger om deg.

Dataene som samles inn lagres på Googles servere. Du kan lese mer om hvordan Google samler inn og beskytter data her:

https://policies.google.com/privacy?hl=no

Informasjonskapslene fra Google Analytics er innstilt til å slettes automatisk etter 14 måneder, hvis du ikke returnerer til nettstedet. Det er mulig å reservere seg mot all registrering i Google Analytics ved å installere et tillegg i nettleseren.

https://tools.google.com/dlpage/gaoptout

Facebook

Facebook Cookies gir informasjon om samhandling med virksomhetens annonser og vårt nettsted. Resultater etter annonsekampanjer kan måles ved hjelp av informasjonskapsler.

Det er mulig å reservere seg mot målrettede Facebook annonser her:

https://www.facebook.com/help/568137493302217

Kontaktskjema

Opplysningene som du fører inn i kontaktskjemaet blir ikke lagret noe annet sted enn hos mottakeren av kontaktskjemaet som er Terapivest sin epost: post@terapivest.no
Kontaktinformasjon

Ved behov ta kontakt med Merete O. Karlsen via e-post post@terapivest.no

eller mobil 0047 90194774