Ta kontroll over dine stressreaksjoner og få bedre søvn

Sliter du med søvn, uro og anspenthet på grunn av kronisk stress? Det finnes hjelp gjennom enkle metoder. Les denne bloggen og finn ut hvordan.

Hva er stress?

Begrepet stress brukes både om kroppens reaksjoner på utfordringer, og om vår opplevelse av disse reaksjonene. Fysiologiske stressreaksjoner, der nerver blir aktivert og hormoner slippes ut i blodbanen, fører blant annet til spent muskulatur og rask hjerterytme. Blodet føres bort fra huden og mage- tarmsystemet fordi disse delene av kroppen nedprioriteres i akutte situasjoner. De store muskelgruppene våre får tilført ekstra blod for at vi skal kunne arbeide effektivt, flykte fra fare eller forsvare oss. Disse fysiologiske reaksjonene er bra fordi de hjelper oss til å mobilisere nok energi til å stå på når det trengs.

Stressreaksjonene er i seg selv ufarlige, så lenge de går over når utfordringen er håndtert. Blir de derimot stående over tid kaller vi det kronisk stress, og den tilstanden kan i det lange løp bety trøbbel både for kroppen og psyken vår. Forskning har vist at kronisk stress kan føre til energiløshet, nedsatt trivsel, søvnproblemer, fordøyelsesplager, økt blodtrykk, nedsatt hukommelse, endret humør og til alvorlige sykdommer som diabetes 2., depresjon, infeksjoner, astma, hjertesykdom og utbrenthet.

Hvordan oppleves kronisk stress?

Du har kanskje erfart at hjertet ditt har banket fort og hardt over tid, uten at du har greid å roe det ned? Kroppen din har gjerne vært gira med forhøyet puls, generell uro, konsentrasjonsvansker eller dårlig hukommelse. Har du opplevd at fingrene og føttene dine har vært kalde og klamme samtidig som kroppen din har vekslet mellom å være for varm eller for kald? Snakker eller beveger du deg raskt og blir du lett irritabel eller sint? Du har kanskje en urolig eller oppblåst mage, og vekselvis for fast eller for løs avføring. Har du søvnproblemer som viser seg ved at du ligger lenge før du sovner, eller våkner du om natten og har vansker med å falle i søvn igjen? Grubler du eller fanges du av tankespinn? Kanskje er du engstelig når du er sammen med andre mennesker, og har lett for å isolere deg? Dersom du kjenner deg igjen i noen av disse beskrivelsene er det grunn til å vurdere om du er kronisk stresset.

Hva kan gjøres for å redusere kronisk stress?

Det kan være mange grunner til at du er stresset, og tiltakene for å redusere stresset bør rettes mot årsakene til at det oppsto. Uavhengig av årsakene kan de fysiologiske reaksjonene, som gjør kroppen din unødig og langvarig aktivert, reguleres ned. Veien til slik nedregulering går via nervesystemet ditt. Det består grovt sagt av to deler, en som er viljestyrt, og en som ikke er det. Du kan for eksempel bestemme deg for å bevege hånden din, men du kan ikke bestemme at hjertet ditt skal slutte å slå. Den ikke – viljestyrte delen kalles «det autonome nervesystemet». Det styres av tolv ulike nerver som har opphav i hjernen din. Alle nervene er viktige, men i denne sammenhengen er det en som er viktigere enn de andre.

Du har kanskje hørt om Vagusnerven? Den påvirker dine indre organ, som lunger og hjertet, på en slik måte at du blir roligere, puster dypere, blir mer avslappet og sover godt. Den styrer også fordøyelsen din. Søker du på YouTube vil du finne store mengder med informasjon om hvor viktig nerven er for ditt velbefinnende, og hva du kan gjøre for å stimulere den. Vagusnerven har blitt en stor kjendis på verdensscenen.

Vi kan regulere ned det kroniske stresset på flere måter. Eksempler er styrt pust, sang og strupelyder, bruk av lyd og musikk, rugging og rytmisk bevegelse, hudberøring, tapping, avspenningsøvelser, trygt sosialt samspill og kunnskap om hvordan og hvorfor kroppen din reagerer som den gjør. Jeg er trent til å veilede slike prosesser og vil gjerne være din hjelper. Du vil bli kjent med ditt eget nervesystem, dine stressrelaterte tanke- og reaksjonsmønstre, og du vil lære hvordan du kan påvirke reaksjonene dine slik at du får gode dager uten stressplager og netter uten søvnproblem.

Konklusjon

Der er mulig å kontrollere kronisk stress og dermed få bedre søvn gjennom direkte påvirkning av nervesystemet. Det gjøres ved hjelp av faktakunnskap, kjennskap til ditt eget reaksjonsmønster og enkle metoder som pust, bevegelse, lyd og berøring.

Jeg kan hjelpe deg med å takle dine utfordringer.

Jeg er utdannet psykoterapeut. Min terapeututdanning er forankret i gestaltteori- og praksis og i sensorimotorisk psykoterapi. Enten det er stress du opplever eller andre former for utfordringer, så har jeg kompetansen til å hjelpe deg.

Blir du stresset, urolig og usikker når du skal ta valg? Utsetter du valgene, eller unngår du å ta dem? Er noen valg så utfordrende for deg at du har behov for støtte, råd og veiledning i prosessen? Er du usikker på hvor du kan henvende deg for å få slik hjelp? Da kan denne bloggen være verd å lese. 

For noen mennesker er det å ta store eller små valg ukomplisert, mens andre blir usikre og stresset av valgprosessen. Valg kan være personlige på en slik måte at de kun påvirker deg selv og ditt eget liv. Når valgene du skal ta berører partneren din, familien, slekta eller vennene dine, på måter som de ikke ønsker, blir de utfordrende på en annen måte. Noen mennesker har dårlig kontakt med sine egne behov og er avhengige av at andre forteller dem hva de skal gjøre. Disse får det ekstra vanskelig den dagen de står alene med viktige valg.

Vanskelige valg kan føre til frustrasjon, usikkerhet, redsel og noen ganger angst. Den kan bli så sterk at den hindrer personen i å velge, og føre til at en situasjon som burde blitt endret forblir uforandret. I verste fall kan det resultere i depresjon. Angst drar gjerne med seg uro, rastløshet, søvnvansker og utmattelse. En fellesbetegnelse på dette er stress. Det er tungt å være stresset over tid. Da kan det være best å søke profesjonell hjelp før alle kreftene er brukt opp. Er du en som trenger slik hjelp?

Mange av dem som oppsøker meg som terapeut, strever med å ta valg. De kan være usikre på om de skal bryte opp eller bli værende i en vanskelig venne- eller familierelasjon, gå eller bli i et parforhold, velge utdannelse eller å flytte. Noen strever med å bytte jobb eller yrke, tidligpensjoneres, fortelle en familiehemmelighet, avsløre en løgn, eller å stå fram med sin angst, sykdom eller seksuelle legning.

En liten hverdagshistorie om å ta valg

Noen valg er mer sjarmerende enn alvorlige, slik som valget mitt barnebarn står overfor her:

«Farmor, jeg har så lyst til å bli brannmann når jeg blir stor!» Mitt lille barnebarn på fem år strålte.

«Det er mange i barnehagen min som skal bli brannmann, skjønner du!

Men… …..jeg er ikke helt sikker enda, altså – for det er noe annet jeg også har så lyst å bli.» «Hva er det da?», spurte jeg og var fryktelig nysgjerrig.

«Jeg har så lyst å bli prinsesse!»

Hun så på meg med tindrende øyne. Hele kroppen var spent. «Jeg klarer bare ikke å velge enda, farmor. Jeg må vente litt før jeg bestemmer meg».

Jeg ble både overrasket og lattermild og min første impuls var å realitetsorientere henne om prinsessedrømmen, men så ble jeg oppmerksom på ansiktsuttrykket. Det var alvorlig, åpent og avventende. Hun mente virkelig dette, og hun ventet på min reaksjon.

«Så utrolig spennende muligheter du har!» svarte jeg.

Hun smilte, løp på raske bein mot ytterdøren og forsvant ut til naboungene for å leke. Hele kroppen hennes signaliserte trygget. Hun var overbevist om at dette er noe hun kan bestemme selv – bare hun får mer tid.

Ikke alle valg ordner seg selv med tiden, slik som valget i denne historien. Noen ganger er det lurt å oppsøke profesjonell hjelp.

Hvordan jeg kan hjelpe deg

Jeg kan støtte deg i prosessen, veilede deg når du står fast, og gi deg råd til veien videre etter at valget er tatt. Jeg har en «verktøykasse» med arbeidsmetoder som jeg kan bruke i prosessen. Jeg vil lytte til deg, hjelpe deg å sortere tankene dine, gi deg hjelp til å se det du ikke ser, stille deg spørsmål som får fram flere sider ved saken, og utfordre og støtte deg slik at du våger å tenke nytt eller å handle.

Jeg vil bidra med min faglige og praktiske kompetanse slik at du får den hjelpen du trenger til å velge, gjennomføre det du har bestemt, og stå i konsekvensene av valget ditt i ettertid.

Konklusjon:

Det kan være vanskelig å ta valg. Den gode nyheten er at du ikke trenger å gjøre det alene. Søker du støtte, råd og veiledning blir du kvitt stresset, får frigjort tid og krefter og får målrettet hjelp til å finne løsninger på utfordringene dine.